Disse artistene spiller på Moldejazz nr 60

At jubileumsfestivalen finner sted under de spesielle omstendigheter som råder under Covid 19-pandemien vil ikke legge en demper på den musikalske og kreative utfoldelsen. Det gir imidlertid en del begrensinger når det gjelder den praktiske gjennomføringen av festivalen. Maksimalt antall publikum er 200 og kombinert med 1-metersregelen blir maks kapasitet godt under 200 på alle spillesteder utenom Bjørnsonhuset. Moldejazz jobber hardt for å finne praktisk gode løsninger og billettene vil bli lagt ut for salg fra torsdag 28/5 kl 13.00.
Pga strenge dokumentasjonskrav har alle våre arrangementer nummererte seter. Rutiner som vi etter hvert er blitt vant til i forhold til smittevern, håndvask, spriting av utstyr m m, vil bli ivaretatt i en egen veileder som festivalen er i ferd med å utarbeide.

Med Norges jazzdronning fra Revehallen til Plassen

Den første konserten med eget band i uka er Karin Krog trio, som foruten henne består av bassist Terje Gewelt og gitarist Staffan William-Olsson. Karin Krog beskrives som norsk jazz’ ubestridte førstedame, og landets hippeste bestemor. Selv om hun har passert åtti med god margin, er stemmen fortsatt full av snert og ungdommelig spenst. Med uforlignelig timing og et variert repertoar fra store deler av jazzhistorien, leverer hun lekne konserter som får smilet fram hos både nye og gamle venner av musikken hennes.

Årets versjon av Karin Krog trio har et spesielt fokus på det man kaller vocalese – tekstsetting av improviserte soli – eksempelvis i klassikeren «Moody’s Mood for Love», som hun sang på den aller første Moldejazzkonserten i 1961. I tillegg får vi høre litt fra Joni Mitchells repertoar og nyere komposisjoner av Krog/John Surman. Som Karin selv sier: Denne musikken skal swinge, og det gjør den med god hjelp av fortreffelige Terje og Staffan!

Karin Krog har en helt spesiell plass i Moldejazzhistorien gjennom innspillingen fra 1969 av det som må kunne kalles Moldefestivalens «nasjonalsang», Break of Day in Molde. Beskrivelsen, med tekst av Johs Bergh til Carla Bleys melodi, av morgenstemningen i naturen etter nattlige jamsessions på Vardestua er blitt en klassiker.

Karin Krog – vokal, Staffan William-Olsson – gitar, Terje Gewelt - bass

Jubileumskonsert med Arild Andersen Group supplert av Karin Krog åpner Moldejazz

Karin sang også på den første jazzfestivalen i Molde i 1961 – for en fullsatt Revehall, med Kjell Karlsens orkester, og har siden gjestet Molde en rekke ganger. På jubileumskonserten vil publikum få et gjenhør med noe av det hun sang i Revehallen for 59 år siden.

Allerede på Karins innspilling av Break of Day in Molde fra 1969 spilte Arild Andersen bass, og i løpet av åra har han gjort nærmere femti konserter i byen. Ingen har spilt flere ganger på Moldejazz enn Arild, og det gjennom en periode på mer enn femti år. Mange av konsertene står som merkesteiner i Moldejazzhistorien.
Hvis noe kan kalles supergruppe i norsk jazz, må det være bandet Arild Andersen stiller med i år. En virtuos og ekspressiv saxofonist i ferd med å legge verden for sine føtter, pianojazzens førstelyriker og en bass/trommer-duo som oser av sofistikert eleganse, fantasi og trøkk. Supergrupper blir ikke suprere enn dette. Panegyriske omtaler som disse er for en gangs skyld på sin plass:

«For ein kvartett! Marius Neset er alt ei superstjerne..og Arild Andersen ikkje noko mindre, der han losar bandet gjennom dei nydelegaste ballader og dei villaste orkanar. (Voss) Fantastisk konsert av fire musikalske trollmenn (Lillehammer). Men i kveld er vi ett, forent gjennom Arild Andersens musikk, framført av en kvartett som setter fyr og flamme i musikken, gjennom musikken og ut av musikken (Victoria)

En jubileumskonsert å glede seg til, der fabelaktige utøvere serverer et utvalg melodier fra ulike epoker i festivalens og musikernes historie, bundet sammen av Arild Andersens kommentarer. Det blir en festaften, både for folk som har fulgt festivalen siden starten, og for de som er kommet til seinere.

Arild Andersen – bass, Marius Neset – saxofon, Helge Lien – piano, Håkon Mjåset Johansen – trommer, Karin Krog – vokal

Sjangerblind Beethoven fra Arve Tellefsen til Frode Alnæs i Domkirka

Da Tellefsen og Bjerkestrand for et par år siden presenterte Breaking Bach, skrev en anmelder at Johann Sebastian roterte i sin grav, mens han knipset med fingrene og trampet takta. Når Bjerkestrand sammen med Tellefsen nå har laget en forestilling der de presenterer Beethovens musikk i delvis ny drakt på Moldejazz’ avslutningskonsert, dreier det seg også om at lekenhet og seriøsitet går opp i en høyere enhet. Det blir spilt noen av Beethovens mest kjente (kanskje også ukjente?) verker både i original-versjoner og i improvisert og arrangert form. Det blir kanskje både til og fra Elise, og av måneskinn vil det muligens denne gangen gro noe spennende.
Det er mye glitrende materiale å ta tak i, hans 5. symfoni er vel et av verdens aller mest kjente musikkstykker. Beethoven komponerer et tema, og etter bare 4 toner kjenner hele vår sivilisasjon igjen musikken. Det er genialt!

Dette blir en ærbødig hyllest til Ludwig van Beethoven.

Arve Tellefsen - fiolin, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen - cello, Jie Zhang- flygel, Håkon Kornstad – saksofon/vokal, Ellen Andrea Wang – kontrabass/vokal, Rune Arnesen - perkusjon, Frode Alnæs - gitar, Kjetil Bjerkestrand – tangenter

Kreative Karin Krog presenterer en ny og spennende forestilling når hun sammen med John Surman og hans Valhallakvartett tar for seg Thelonious Monks fantastiske musikk.

På kvelden, 15. april 1966 satt Krog sammen med Thelonious Monk i Dagligstuen på Continental i Oslo, hvor han ble intervjuet av journalist Randi Hultin. Monk hadde akkurat spilt en legendarisk konsert i Universitetets Aula, og Karin lovet seg selv at hun en dag skulle synge noen av låtene hun hadde hørt den kvelden.

Mer enn 50 år har gått siden den gang, men nå har tiden endelig kommet. Det er en glede å bekrefte at Karin og dette bandet er klar for omsider å presentere «Tea with Thelonious» - en samling av Karin Krogs egne Monk-favoritter i nye arrangementer av John Surman for Valhalla-kvartetten og Karin.

Pianist og bandleder Thelonious Monk er en av jazzens fremste komponister gjennom alle tider. Han skrev særpregede tema som er blitt standardrepertoar. Flere mannsaldre seinere fremstår musikken hans fortsatt som frisk og utfordrende, og spilles av musikere fra alle generasjoner. Moldejazz er stolt av å kunne presentere premieren på den unike kombinasjonen Krog/Surman/Monk.

KARIN KROG MED JOHN SURMANS VALHALLAKVARTETT
Karin Krog, vokal, John Surman, saxer/arr, Erlend Slettevold, piano, Terje Gewelt, bass, Tom Olstad, trommer

Premiere på ny musikk og nytt band

Solveig har gått svanger med idéen og ønsket om et nytt jazzband lenge og har nå samlet sitt drømmelag av musikere bestående av Andreas Ulvo på piano (Eple trio, Mathias Eick band m m), Trygve Waldemar Fiske på bass (Hanna Paulsberg Concept, Waldemar 4 m m), Pål Hausken på trommer (In the Country, Trail of Souls m m) og selvfølgelig Solveig selv på vokal og tidvis også piano.

Bandet arbeider med sanger fra jazztradisjonen samt egenkomponerte låter fra Solveigs hånd. Uttrykket preges av den enkeltes musikalske presens og signatur, men også av ulike referanser til jazztradisjonen. De har brukt timer i en kjeller på Grünerløkka og i ei Snekkerbu på Hedemarken og spilt seg sammen gjennom høsten og vinteren. Plata er Solveigs 14. album siden debuten med Slow Motion Orchestra i 2001.
Plata er planlagt utgitt i starten av september og bandet gleder seg stort til konsertpremieren på Moldejazz.

Henning Sommerro med teaterkonsert som hyller Hans Hyldbakk - og freden.

Hyldbakk skreiv Vårsøg i 1945 og diktet feirar no 75-årsjubileum. Teksten uttrykker gleda over våren - og over frigjeringa som var i anmarsj.

Moldejazz har eit langt samarbeid med Teatret Vårt. Teaterkonserten der Sommerro har med seg John Pål Inderberg, Julie Støp Husby og Sara Fellman er derfor ei særs høveleg feiring av både jazz, teater og det jordnære håpet om ei lysare framtid.
Gruppa «Vårsøg» med Sommerro i spissen platedebuterte i 1977 med kanskje den mest kjente viseversjonen av diktet med Sommerros melodi. Gruppa hadde sin siste konsert på legendariske Naustet Vårt under Moldejazz i 1980.
Henning Sommerro har samarbeidd mykje med Hyldbakk. Til teaterkonserten har han skreddarsydd nye arrangement av eigne melodiar, og med utgangspunkt i Vårsøg tatt eit nytt blikk på Hyldbakks tekster.

Hans Hyldbakk skreiv sjølv i «Vårbrev 1945» at han hadde stor von for våren:
“...i år er trua og vona større og rikare enn nokon gong før, for no lovar våren meir enn på lenge, (...) det ser ut til at sommaren kjem med den freden i fanget, som vi har venta så sårt på. Alt tyder på at no kan det ikkje vera lenge att før krigen er slutt."

Tekster: Hans Hyldbakk, Musikk: Henning Sommerro, Regi: Kristian Lykkeslet Strømskag, Tekstutvalg: Svein Sæter, Dramaturg: Julie Støp Husby
Medverkande:
Henning Sommerro, John Pål Inderberg, Sara Fellman, Julie Støp Husby

Klassisk akustisk jazz for feinshmeckere

Her er tre vitale veteraner, spellemannvinnere og bandledere som får alt til å låte som et overskuddsprosjekt. Dette er spellemenn som kjenner Karins musikk inn til beinet, og som sammen formidler standardlåter på det nivået de fortjener. Storaas, Alterhaug og Olstad swinger i tett samspill så det nesten kan beskrives som progressiv klassisk jazz. I dette rommet framstår Karin Krog så cool som nesten bare hun kan være.

I flommen av glitrende unge pianister som ustoppelig dukker opp i norsk jazz, kan man komme i skade for å glemme at i Vigleik Storaas har vi lenge hatt en musiker med internasjonale kvaliteter og vel så det. Storaas hører de fleste av oss såpass sjelden at det er en begivenhet hver gang han viser sine ferdigheter på 88 tangenter.

Varmen, lekenheten, spillegleden og de gode låtene dette bandet formidler er både en historietime og et levende bevis på utrettelig vilje til å lage ny musikk sammen og bringe jazzen videre. Som med god vin blir The Meantimes bare bedre med årene, i et klassisk jazzrepertoar mange har et forhold til. Når The Meantimes ved denne anledningen i tillegg får besøk av John Surman, er det all grunn til å se fram til en strålende kveld.

Karin Krog, vokal, Vigleik Storaas, piano, Bjørn Alterhaug, bass, Tom Olstad, trommer, Gjest: John Surman, saxofoner

Første urframføring i koronaens tid.

Som nyutdannet fra NTNU Jazzlinja i Trondheim sjokkerte han den norske jazzscenen med bandet «Urban Connection» - som tok jazztriokonseptet til nye høyder.

I de siste årene har Steinar beveget seg mer og mer i retning av singer/songwriter-segmentet. Stillhouse-konseptet, som vel egentlig er et duoprosjekt med Unni Wilhelmsen, var utvidet med Per Oddvar Johansen på trommer, Even Hermansen på gitar og Jørgen Mathisen på klarinett, sopran- og tenorsax.
Steinar tok oss med på en vidunderlig reise i sitt musikalske univers der stemmen hans og kontrabassen er de bærende elementene. Som sanger har Steinar utviklet en dyp herlig baryton og med sine vakre sanger kommer stemmen til sin rett.

Steinar har en god meloditeft og fine tekster, og benytter seg av et ganske enkelt harmonisk språk i sine sanger. Men med kreative musikere som Even Hermansen på gitar tar musikken helt nye veier, og klangbunnen får en helt annen farge. Jørgen Mathisen er med på å ta musikken i overraskende retninger. Når en i tillegg har en av landets mest lydhøre og kreative trommeslagere i bandet, så er lydbildet komplett.
Det er herlig å nyte samspillet mellom Unni og Steinar. Det er tydelig at de har jobbet mye sammen tidligere og er med på å utfylle hverandres stemmer og uttrykk.
Steinars musikk befinner seg i et åpent sjangerlandskap, man hører et snev av americana, country, Nick Cave, Tom Waits, og en masse andre ting.

I sommer kommer han tilbake - for å sørge for det som garantert blir en stor opplevelse også under årets festival. Prosjektet er et samarbeid med Jazzfest i Trondheim.

Allerede da Hanna Paulsberg i 2010 etablerte bandet Hanna Paulsberg Concept, visste alle som følger med at hun var et stort talent.

Saxofonisten hadde solid bakgrunn fra klassisk mainstreamjazz, og var i ferd med å utvikle spillet sitt gjennom å ta opp mange av samtidens uttrykk. Ti år seinere, etter fire album, flere priser, turneer i inn- og utland samt aktiviteter i andre sammenhenger som bl a publikumsfavoritten Gurls og Trondheim jazzorkester, holder hun fortsatt originalbesetningen i Hanna Paulsberg Concept sammen. Det er all grunn til å feire. Ikke alle ensembler varer i ti år. Slikt indikerer musikalsk utvikling og god kjemi.
Til markeringen av jubileet på Moldejazz tar Paulsberg med seg en rekke interessante gjester. Elin Rosseland har gjennom en årrekke vært etablert på øverste hylle i norsk vokal jazz, mens gruppas Benjamin er den unge pianisten Håvard Aufles, en stigende stjerne. Trompeter Thomas Johansson er kjent fra bl.a Cortex, Trondheim Jazzorkester og Paal Nilssen-Love Large Unit.

Her får vi en sjelden anledning til å møte sju av Skandinavias fremste musikere i et farvann der jazztradisjon og jazzframtid møtes. Velkommen til en kveld med vital og eventyrlysten musikk i en åpen akustisk ramme.

Hanna Paulsberg – saxofoner, Oscar Grönberg – tangenter, Trygve Waldemar Fiske – bass, Hans Hulbækmo – trommer, Thomas Johansson – trompet, Elin Rosseland – vokal, Håvard Aufles - synth

Fjorårets jazz-stipendiat Johan Lindvall har allerede gjort seg bemerket som en komponist og pianist med et sterkt personlig uttrykk.

Gjennom ensembler som TORG, Johan Lindvall Trio og i en svært sentral posisjon på Mette Henriettes ECM debut i 2015.

Lindvall sier at han med denne konserten "vil forsøke å forene film og musikk. Det er viktig for meg at det ene ikke underbygger det andre, att det er to selvstendige uttrykk.

Det finnes en letthet i musikken og i filmen, en lignende tematikk bestående av repetisjoner og rytmiske strukturer som går igjen i både komposisjonene og i manuset" For å binde det hele sammen visuelt har han fått med seg Jenny Berger Myhre på video og lysmagiker Kyrre Heldal Karlsen.
Vi gleder oss til en ny og orginal versjon av Trondheim Jazzorkester på åpningsdagen av Moldejazz 60-årsjubileum!

Johan Lindvall - piano, komposisjon, Natali Abrahamsen Garner - vokal, Ina Sagstuen - vokal, Eira Bjørnstad Foss - fiolin, Marianne Baudouin Lie - cello, Mette Henriette Martedatter Rølvåg - tenorsaxofon, Klaus Ellerhusen Holm - klarinetter, Lars Ove Stene Fossheim - gitar, Christian Winther - gitar, Matilda Rolfsson - perkusjon, Kyrre Laastad - vibrafon og elektronikk, Andreas Winther - trommer, Tor Breivik - lyddesign, Kyrre Heldal Karlsen - lysdesign, Jenny Berger Myhre - video

I denne musikken foregår livet på nattklubbene, det er høy-energisk, moderne-RnB med en god dose LA-coolness.

Natalie Sandtorv har gått veien fra ung og lovende til en fullblods artist og hun har brukt tiden godt. Det har vært mange solnedganger siden debutplaten Freedom Nation i 2017, prosjektet Neon Ion har fått form på turneer i Europa og under skriveopphold i Los Angeles, Italia og Berlin.

Albumet «Heart Echoes» som kom ut 8. mai har blitt mottatt med ovasjoner, og ble blant annet omtalt av Audun Vinger på en dobbeltside i Dagens Næringsliv: “Neon Ions Heart Echoes utvider feltet for moderne norsk popmusikk. (..)Natalie Sandtorv imponerer som Neon Ion, som vil bli stående som et høydepunkt fra det norske popåret 2020”. Albumet ble utgitt på Jazzland Recordings, hvor Sandtorv har fått med seg den uredde produsenten Erlend Mokkelbost. Over et år i studio har resultert i en energibombe av et album spekket med både nære og upbeat låter. Det er et lydlandskap som umiddelbart fanger oppmerksomheten til lytteren. Vokalisten har høstet fantastiske anmeldelser for sine liveprestasjoner, og har blitt utnevnt av flere internasjonale medier som “one to watch”, blant annet av NME, The Line Of Best Fit, og Gaffa.

Bandet består av musikere som har turnert land og strand med artister som Sigrid, Rohey og Mosambique.

Natalie Sandtorv - vokal, Martin Vinje - synther, vokal, Karoline Wallace - vokal, Torgeir Standal - gitar, Kristian Jacobsen - bass, Henrik Lødøen - trommer, Ole Mofjell - perkusjon

Storverk signert tidligere residerende artist på Moldejazz, Jon Balke!

Teksten presenteres i sin helhet som en slags harmonisert resitativ, men brukes også som fonetikk og "lyd-bank" for sangernes rolle i stykket. Diktet er skrevet i en halv-abstrakt tradisjon, med bruk av bilder for å beskrive kvinnenes rolle som kreativ kraft gjennom menneskets historie. Komunyakaa er, med sin afroamerikanske bakgrunn, en særegent musikalsk og rytmisk dikter som skriver i et pulserende språk som er veldig inspirerende for en komponist å arbeide med. Dette verket er skrevet som et rammeverk for dialogen mellom strykeensemblet og sangerne og gir rom for Trondheim voices´unike evner som improvisatører og klang-malere.

I konsertens første del inkluderer vi også en "remixet" versjon av det forrige samarbeidet mellom Balke og Trondheim Voices: "On Anodyne", som hadde premiere på Moldejazz i 2011. «On Anodyne» var også basert på et dikt av Yusef Komunyakaa, først skrevet for perkusjon og stemmer. Dette verket blir nå presentert i en ny versjon for strykere, stemmer og elektronikk og utgjør på denne måten en rik presentasjon av Komunyakaa´s musikalske poesi.

Medvirkende:
Jon Balke, komponist og elektronikk

Trondheim Voices:
Sissel Vera Pettersen, kunstnerisk leder, Siri Gjære, Tone Åse
Live Maria Roggen, Kari Eskild Havenstrøm, Anita Kaasbøll, Torunn Sævik, Heidi Skjerve

TrondheimSolistene:
Fioliner: Viktor Stenhjem, Anna Vestad, Stefan Penjin, Eira Foss, Ivan Penjin, Tora Stølan Ness, Åse Våg Aaknes, Anna Sonstad, Rannveig Ryeng
Bratsj: Anne Våg Aaknes, Bergmund Waal Skaslien, Kirsten Næss
Cello: Marit Aspås, Karoline Brevik, Live Smidt
Bass: Rolf Hoff Baltzersen

Christian Eggen, dirigent
Asle Karstad, lyddesign

Konserten er produsert i samarbeid med Midtnorsk Jazzsenter og Olavsfestdagene

Årets morgengrykonsert blir både spennende og stemningsfull.

Erlend Apneseth trio har siden debutplaten “Det andre rommet” (2016) okkupert førersetet i den velsmurte traktoren som pløyer stadig ny mark i det folkemusikalske jordsmonnet. I en generasjon der tradisjonsmusikken stadig spleises med flere uttrykk og oppleves å ha fått en ny aktualitet, er trioen med hardingelespiller Apneseth i front en ener og en ledestjerne.
Tradisjonsmusikkens røtter og dype historielinjer møter nåtid og fremtid i trioens dynamiske musikk. De lager organiske og billedskapende kollasjer av arkivopptak, tradisjonsmateriale, vare stemningsbilder, sprakende elektronikk og vill, uhemmet energi som evner å sette den mest hardføre felebue på prøve. Trioen har gitt ut tre plater på den norske etiketten HUBRO, og har så langt blitt nominert til to Spellemannpriser.
På fjorårets kritikerroste utgivelse “Salika, Molika” inviterte de med seg akkordionvirtuos Frode Haltli, som synes å kunne operere friksjonsfritt mellom alle sjangere. Resultatet er deres beste utgivelse så langt, en nyanserik, fargerikt kaleidoskop av en plate som tar deg som lytter til steder du aldri har vært før.
Nylig ble det gjort kjent at utgivelsen er nominert til Nordic Music Prize, og vi blir ikke veldig overrasket om den også står på listen når årets Spellemann-nominerte offentliggjøres.

Forbered dere på en stor opplevelse på taket av Kulturbygget Plassen!

Alle som skal på morgengrykonserten må kjøpe en billett til 50,- for at vi skal ha kontroll på både antall- og hvem som er til stede. Alle med billett vil få servert en enkel frokost av Istad.

Domkirka vil kle Ytre Suløens Jass - Ensembles New Orleans-orienterte musikk godt, og denne gangen blir gospel-musikken ekstra vektlagt.

Ytre Suløens Jass-Ensemble har en rekke legendariske konserter å se tilbake på i Molde Domkirke. Mange vil huske de fem! utsolgte konsertene sammen med Skruk i 2003 og de som husker enda lengre tilbake vil dra frem «Hallalujazz!» i 1982, også det et Skruk-samarbeid. Siste gang Ytre Suløen var i Domkirka skapte de magi sammen med Arve Henriksen ifm hans residency i 2009. Med dette i minnet er det mange som har ønsket å høre Ytre Suløen i Domkirka igjen.

Det blir noe fra gospel-dronningen Mahalia Jackson sitt repertoar ispedd nyere komposisjoner, bl a banjoist Einar Aarøs nydelige «Dirge for Christian» fra bandets album «Eternal Now» (2017). Dette albumet fikk forøvrig gode anmeldelser, Tor Hammerø skrev bl a dette: - Bandet er like vitalt og sprudlende som det alltid har vært, men med litt mer moderne impulser inkludert enn før. Det gjenspeiles også i repertoaret som henter låter fra både Cannonball Adderley, Andrea Crouch og Wynton Marsalis, men fortsatt også med tradisjonelle gospellåter og tittellåta av Tricias onkel, John Boutté, og Einar Aarøs hyllest til sin avdøde livsledsager, "Dirge for Christian". Banjoist Aarø er forøvrig det eneste opprinnelige medlemmet fra Ytre Suløens oppstart 1973.

Sturla Hauge Nilsen - trompet, Lars Frank - klarinett/saksofon, Gunnar Bech - trombone, Einar Aarø - banjo, Morten Gunnar Larsen - piano, David Gald - tuba, Kristoffer Tokle - trommer og Tricia Bouttè – vokal.

Med sin nærhet og autoritet er Kari Harneshaug fra Harøya omtalt som en bunnsolid og unik artist.

I januar ga hun ut sitt fjerde album Deeper / Further til strålende kritikker. Plata er ei sjelfull reise mellom inderlige, vakre ballader og ekspressive rocka låter. Audun Vinger advarte publikum i sin omtale av plata i Dagens Næringsliv: «..tekster og melodier fremføres med utpreget karakter og desperasjon. Dette er ingen piknik».
Det kom også ei ordentlig «havbåre» med skryt da Tor Hammerø stadfesta at Kari Harneshaug anno 2020 er både «Djupere, videre og enda bedre».

Fredag 17. juli står Kari på scenen på festivalen hun er vokst opp med. Hun tar med seg det hun omtaler som verdens fineste band til Teatret Vårt – klar for å gi publikum en sjelfull opplevelse.

Kari Harneshaug - vokal, Kjetil André Mulelid - keys, Lars Ove Stene Fossheim - gitar, Kyrre Laastad - bass, Andreas Winther - trommer

Komponist og musiker Maja S.K. Ratkje møter gitarist Stian Westerhus i en intim setting, der de blant annet spiller musikk Ratkje skrev til Jo Strømgrens oppsetning av Hamsuns «Sult» for Nasjonalballetten på Den Norske Opera.

Konserten var opprinnelig en del av Moldejazz’ opplegg med John Zorn, som skulle vært Artist in Residence, og bl.a. kuratere tre konserter med norske musikere under tittelen «Zorn Selected». Disse tre konsertene gjennomføres selv om Zorns residens ikke realiseres grunnet pågående pandemi. En av dem er altså dette uhyre fascinerende prosjektet med Ratkje og Westerhus. Ratkje har hatt kontakt med Zorn ved flere anledninger tidligere, gitt ut musikk på Zorns plateselskap Tzadik og vært Artist in Residence på The Stone, en klubb Zorn drev i New York.

Westerhus og Ratkje forbindes vanligvis med effektpedaler, samplere, forsterkere og datamaskiner. På denne konserten framfører de musikken sin i et akustisk rom med trøorgel, fele, akustisk gitar og med to stemmer, i et uttrykk som kan gi assosiasjoner til såvel 1800-tallets Kristiania som til salooner med utvandrede nordboere i Midtvesten.

Ved de få anledningene duoen har presentert seg slik tidligere, har responsen vært formidabel, og kritikere brukt betegnelser som «Eit av årets desidert sterkaste musikalske augeblikk». I tillegg til musikken fra Sult presenterer Ratkje og Westerhus også nyskrevet materiale. Velkommen til en fascinerende kveld, der du kan senke skuldre til lyd av strenger, belg, gammelt tre og knirkende pedaler.

Maja S. K. Ratkje - vokal, diverse instrumenter, Stian Westerhus - gitar/vokal

Hedvig Mollestad, en av Norges ledende gitarister, har skrevet verket «Maternity Beat» på bestilling fra festivalen.

Hun har fått med seg et stjernelag av musikere. Med fiolin, fløyte, trompet og to kvinnestemmer borger det for en noe annen side av Hedvig Mollestad enn den vi tidligere har sett. Samtidig vitner den solide rytmeseksjonen, en krysning av Elephant9 og JUNO(!), om skumle planer.
Hedvig sier selv om «Maternity Beat» at hun søker å formidle erfaringer ved å bli og være og ikke minst det å ha en mor. Hva er moderpulsen? Finnes den? Hvordan kjennes den ut? Er den lik i 2020 som den var for 1000 år siden? Likevel har kanskje aller mest problemstillinger og konflikter rundt å skulle ha ambisjoner både som mor og turnerende og skapende musiker vært en viktig del av inspirasjonen.

Mai Elise Solberg – vokal, Ingebjørg Loe Bjørnstad – vokal, Trine Knutsen - fløyte, Adrian Løseth Waade - fiolin, Martin Myhre Olsen – alt sax, Petter Kraft – tenorsax, Susana Santos Silva – trompet, Hedvig Mollestad – el. gitar, Ståle Storløkken - synth/orgel, Georgia Wartel – bass, Torstein Lofthus - trommer, Ingvald Vassbø - perkusjon.
Ketil Nicolaysen - lydtekniker, Ingrid Skanke Høsøien - lysdesign, Joffe Myrvold - video- og lysdesign

Moskus sin lydlek og musikalske grunnforskning avleveres med smil og gledesstønn

Moskus har siden utgivelsen av det dobbelt-Spellemannnominerte debutalbumet “Salmesykkel” i 2012 markert seg som en av Norge, og Europas mest særegne unge jazzgrupper. De har egenhendig fylt begrepet “pianotrio” med stadig nytt innhold. Senere har det blitt to nye Spellemann-nominasjoner, tre nye plater og et utall konserter.
I november i fjor var Moskus et av de nøye utvalgte bandene som spilte under kresne Berlin Jazzfest - en fjær i hatten for en trio som vinner stadig nye lyttere. Pianist Anja Lauvdal, bassist Fredrik Luhr Dietrichson og trommeslager Hans Hulbækmo, må kunne beskrives som tre av sin generasjons fremste musikere, og har utenfor trioen gjort seg bemerket med et utall profilerte prosjekter: Broen, Skadedyr, Trondheim Jazzorkester, Morgonrod, Steamdome og Atomic.

Sommeren 2020 fyller bandet, som ble født på Jazzlinja i Trondheim 10 år. Dette gjør det ekstra gledelig å få presentere dem for vårt publikum i festivalens eget jubileumsår.

Moskus er et band som aldri lar sitt musikalske uttrykk stivne i vante former, men som alltid er fremoverlent og jobber seg videre mot stadig nye perspektiver og oaser av lyd. De kombinerer ungdommelig energi, åpenhet og modenhet på en uvanlig og personlig måte.
Forvent det uventede. Moskus sin lydlek og musikalske grunnforskning avleveres med smil og gledesstønn, og ikke med rynkede bryn under et mørkt skydekke.

Anja Lauvdal – piano, Fredrik Luhr Dietrichson – bass, Hans Hulbækmo – trommer

Vanligvis brukes Moldejazz å avvikle finalen i Jazzintro. På grunn av Korona-situasjonen er alle festivalene som skulle ha avviklet semifinaler avlyst så løsningen har blitt at Moldejazz arrangerer første semifinale og det med to flotte band, Kongle Trio og Chuck People.

Medlemmene av jazzkvartetten Chuck People møttes gjennom jazzlinja i Trondheim for drøyt tre år siden, og er alle etablerte på den unge, norske jazzscenen.
Kvartetten spiller egenkomponert musikk basert på amerikansk jazz fra 50- og 60-tallet, og er inspirert av de store saksofonheltene Joe Henderson, Sonny Rollins og John Coltrane.

Erlend Vangen Kongtorp (Odda) – saksofon, Hogne Kristoffer Kleiberg (Trondheim) – piano, Alf Svendsen Høines (Porsgrunn) – kontrabass, Martin Heggli Mellem (Lier) – trommer

Vanligvis brukes Moldejazz å avvikle finalen i Jazzintro. På grunn av Korona-situasjonen er alle festivalene som skulle ha avviklet semifinaler avlyst så løsningen har blitt at Moldejazz arrangerer første semifinale og det med to flotte band, Kongle Trio og Chuck People.

Kongle trio oppstod våren 2019 i Oslo, og det oppstod umiddelbart stor spilleglede og kjemi mellom musikerne. Det musikalske utrykket fokuserer sterkt på frihet, improvisasjon og musikernes identitet og personlighet. Musikerne ønsker å utforske fri-improvisasjon og de impulsene som oppstår i samspillet, og også hvordan man kan bruke utradisjonelle strukturer, groover og lydlandskap. Noen av låtene har klare strukturer mens andre er svært frie og følger helt ulike musikalske rammer. Musikken er i stor grad inspirert av utradisjonelle norske pianotrioer som Svein Finnerud trio, Close Erase, Maria Kannegaard trio og Moskus.

Liv Andrea Hauge (Mosjøen) – piano, Øystein Skjelstad Østensen (Kongsberg) – kontrabass, Veslemøy Narvesen (Kristiansand) – trommer

Brødrene Lauritz og Isach Skeidsvoll har vokst opp med Moldejazz og vi har hørt dem i band som No Name, Columbic og Bech & Skeidsvoll New Orleans Band. På jubileumsfestivalen få du høre dem i et spennende nytt duoformat!

Lauritz og Isach Skeidsvoll har spilt sammen så og si hele livet.
De er i disse dager å se sammen i bandet Bear Brother, eller hver for seg i band som Master Oogway og General Post Office.
I dette duo-formatet utforsker de fri improvisasjon i ulike landskap og utfordrer hverandres musikalske komfortsoner.

I Mai 2020 slapp de deres første duo-album «Spirit without fire within» på deres eget plateselskap Shessvell Records